Tilgivelse

17. desember


The heart of the matter
Fra eg kjørte på jobb i morges så har en sang vært "limt" på hjernen min, og eg begynte å tenke på teksten. Den handler om å tilgi, og om å prøve å forstå hva som gikk galt.

Da tenkte eg på det å tilgi :o) Eg husker med gru fra bryllupsforberedelser for 15 år siden. Presten snakket med meg og min tilkommende mann om hva vi tenkte blant annet om tilgivelse. Eg husker faktisk ikke hva mannen min svarte, bare at eg hisset meg litt opp. Hvis det var snakk om utroskap så ble eg ALDRI å tilgi sa eg. Men hva visste eg om kjærlighet den gangen? Tydeligvis ikke det spøtt. I de neste 10 årene skjønte eg at livet består i å tryne på ulike områder, og noen ganger gjelder det også utroskap. Andre ganger kan det være helt andre ting som må tilgies. Livet er en berg og dalbane. Det er opp som en løve og ned som en skinnfell. Eg har lært at ingen er perfekte, og slett ikke eg sjøl! Vi er mennesker som følger karusellen - opp og ned, noen ganger fram og tilbake. Gjort er gjort og spist er spist. Livet kan være vanskelig...Man kan ALDRI endre det som har skjedd, men man kan ta vare på det som kommer. Eg har lært at for å kunne beholde lykken så må man faktisk være raus - slik presten sa.... Men det er kanskje først når man skjønner hva virkelig kjærlighet er at dette også blir helt naturlig? Nå tenker du kanskje at det er best å ikke tryne igjen, derfor er det best å holde en lav profil for å skjerme seg selv. Kan det være farlig å være lykkelig? Kan man ødelegge egen lykke med katastrofetenkning? Ja, eg er ganske sikker på det! Man har kanskje blitt sveket på det groveste en gang i tida, og blir livredd for å gå igjennom det samme på nytt. Jeg kjenner flere som sier at det gjør de fordi de er realistiske. Hva er eg? en drømmer? Hehe, eg trur eg er en realistisk drømmer kanskje.. Eg fant noen definisjoner som eg synes er gode;



Urealistisk pessimisme: Alt som kan gå galt, kommer til å gå galt, jeg kommer ikke til å takle noe som helst, og alt kommer til å gå til helvete.

Realistisk pessimisme: Mye kommer til å gå galt, og jeg kommer til å ha problemer med å takle det.

Realistisk optimisme: Alt kan skje, men jeg kommer til å tåle det som kommer.

Urealistisk optimisme: Alt kommer til å gå helt fint hele tiden.



Utifra denne definisjonen så er eg nok en blanding av realistisk pessimisme OG realistisk optimisme. Alt kan skje - slik er livet, og eg veit at eg også tåler det som kommer - selv om eg har tryna skikkelig. Men noen ganger så har eg problemer med å takle det - og lar det kverne skikkelig oppe i hodet mitt. Det hjelper litt å kjefte på seg sjøl da ;o)



Eg er ikke optimist. For eg tror ikke alt vil gå bra. Men eg er heller ikke pessimist, for eg tror ikke alt vil gå galt. Eg er håpefull. Håpet er nesten like viktig som livet; - uten håp når vi aldri våre mål.

hearth of the matter