Promillekontroll

17. desember
Promillekontroll
Etter en lang vakt på jobb skulle eg hente eldstedattera mi i Finnfjordbotn. Klokka var vel over 23, og i disse førjulstider er nok politiet ekstra på vakt. Sjøl hadde eg vært på julelunsj på jobben FØR eg gikk på vakt. Men der var kun de tradisjonelle matretter servert med julebrus og fruktsjimpanse :o) I allefall så ble eg stoppet i promillekontroll nå i kveld. Hjertet dunket da eg så noen reflekskledde menn som vinket meg inn, og mange tanker fløy igjennom hodet mitt... Hadde eg kjørt for fort? Neh, det var glatt så eg var forsiktig... Politikonstabelen som står og gliser til meg er en tidligere medstudent/russ fra nettopp Finnfjordbotn vgs bare 100 meter fra stoppestedet. Ja dette er promillekontroll sier han, og jeg svarer jomfruelig "åh,, dette blir første gang", og tusenvis av tanker fløy igjennom hodet mitt. " Har eg inntatt noe som kan gi utslag"? HVA kan gi utslag? Ikke maten, men spiste eg de konjakk-kulene? Er det lenge siden eg har smakt alkohol?- jo rødvin på lørdag kveld, 4 døgn burde holde. Husker han RUSSETIDA? Annet? Betjenten forklarer hvor lenge eg skal blåse, og eg har jo bare hørt halvparten... eg måtte jo TENKE.. Han ler da eg gjør alt feil, vel det er jo tross alt første gang det her... På annet forsøk gjør eg alt riktig, og han viser måleren til meg 0.00 - og eg blir LETTET... Det gikk jo bra jo. Brum brum..
Etterpå så må eg ta en liten selvransakelse igjen. Hvorfor er eg så bekymret for alt som kan gå galt - selv når det ikke er en eneste grunn til det? Vel, vel - eg registrerer og eg lærer ;)

Kongen vår er en fornuftig mann, i boka "Kongen anbefaler" så er det nevnt en episode som utspant seg på slutten av 90-tallet i Paris. Kongeparet var på statsbesøk i Frankrike. Dagsrevyen for NRK fikk et intervju, og det ble spurt om hvordan det egentlig sto til med fransken hans. Jo, hadde kongen svart, "jeg snakker norsk fordi jeg synes fransk er så vanskelig, og vi har jo så gode tolker i dag". Da grep selveste fruen inn og henvendte seg til intervjueren og sa at hun hadde altså prøvd å få ham til å lære, men han VILLE ikke. Tilsynelatende likte ikke kong Harald dette noe særlig, og det utspant seg en dialog mellom paret - i beste sendetid :o) hehe og den gikk videre noe slik; "Fransk er jo veldig vanskelig" gjentok kongen. " Nei, det er det ikke" svarte Sonja. Og hun veit vel hva hun snakket om, som studerte i Sveits i sine yngre dager. Kongen prøvde derfor en litt annen strategi. " Husk jeg lærte jo litt fransk da jeg gikk på krigsskolen". Sonja svarte bare at det var jo så lenge siden det. Kongen tenkte seg om også sa han at han hadde jo også tatt et kurs i fransk. "Jo, men du leste jo ikke" var fruens svar på dette. Kongen kunne tydeligvis ikke si så mye til dette heller, for han var vel egentlig ikke særlig interessert i det franske språk. Han er jo NORSK konge! Ganske brått fikk kongen et besluttsomt uttrykk, - han var kommet på noe; " Husk at jeg er en gammel mann nå, jeg er over 60 år. Det er for sent for meg å lære fransk. Sonja svarte ganske kvasst at "Nei- det er aldri for sent" Og DA kviknet kongen opp i et stort smil "Hva sier du? Er det aldri for sent? Er det virkelig sant?" Og Sonja bekreftet dette. Kongen gliste nå fra øre til øre og man kunne se hvordan kroppen hans virkelig slappet av nå og svarer " Det var virkelig godt å høre, da kan jeg jo vente litt til da" - så lo han godt :o)

Denne historien skulle illustrere at kongen ikke bare var konge for Norge, men også i livet sitt. Hvis dronningen ville studere fransk så vær så god - men han ville IKKE. Hun kun gjøre det hun ville, og han aktet å gjøre slik han ville.
Voksne mennesker som forsøker å endre andre voksne mennesker, må som regel konkludere med at det ikke går. De blir bare værre! Hvis man skal endre seg så må man gjøre det sjøl - ville det sjøl.
Eg trudde eg var på god vei til å bli konge i eget liv, men promillekontrollen ga meg en liten påminnelse om de tankefellende man så lett faller ned i. Eg ler godt av det heile- synes at eg nesten er litt tragikomisk i flekkene, men det er nå meg det.. Eg har lovd å skulle gi mere faen i alt.. eg flire... jada... i mårra? Overmårra? Noe er kjempelett å gi blanke i - foreksempel rengjøring. Men det er ikke ALT eg kjenner det blir rett å gi faen i. Eg bryr meg om mennesker, og de eg er glad i vil eg alltid være glad i...
Mon tro om eg ikkje heller skulle gi blanke F i redsel for det ukjente - som feks en nysprettet promilletut som skal blåses i for første gang? ;o)