En start

Så var dagboka fra 7 år tilbake funnet fram, eg leser og mimrer... og reflekterer over ting som hendte - og hvilke valg eg gjorde... Men hvorfor begynte eg å skrive? Vel på side 1 står det;
I mange år har eg hatt lyst til å skrive. Noe har stoppet meg, holdt det tilbake. Det har alltid dukket opp en unnskyldning for å la være. Nå lover eg meg sjøl å la kladdeboka ligge på nattbordet- og ellers følge med, slik at eg endelig kan få ned på papiret noe av det som MÅ formidles, om ikke annet enn for at eg sjøl om noen år kan se tilbake - og kanskje forstå bedre det som skjer i dag.......

Ja - eg skreiv i tre år, men som oftest når eg måtte få en fortvilelse ut... Eg tenker at det nok var en nødvendig ting - i mangel på andre å kunne få utløp på "trykk-kokeren" som Freud beskriver :o)
Tok eg med meg kladdeboka overalt? neppe - da hadde den nok vært fullskrevet... Men eg hadde jo lovet meg sjøl... Hmmm er det slik at eg lover meg sjøl ting som ikke holder stikk? Eg hadde et behov, men eg bare delvis oppfylte det.

Eg tenker på hvordan det er i dag. Fyller eg egne behov, eller er det alltid en unnskyldning for ikke å gjøre det? Eg veit iallefall at eg skal ikke love meg sjøl noe, men tenke at eg skal prøve så godt eg kan. Eg føler at eg er på vei til endring, ta vare også på meg selv - og nyte. Men eg er ikke kommet i mål - langt derifra, men eg prøver, og eg gir meg ikke før eg er kommet lengre i prosessen i allefall...

side 3;
Jeg føler ofte på at eg har fått en oppgave i livet. Eg skal utrette noe spesielt. Men HVA - det aner eg ikke. Eg har ikke tolket signaler om hvilken sti eg skal følge. Resultatet er at eg har løpt alle stier, sett meg rundt - og søker stadig etter svar. Får eg noe svar -noengang?
Eller har eg allerede utrettet det eg skulle, og i min søken ikke skjønt at eg nådde målet?

Ja - har eg funnet svaret nå i 2009? :o) Eg tenker at livet i seg selv er en utfordring, og at eg på det tidspunktet var så opptatt av HVA. I dag ser eg vel heller det at vi har alle og enhver våre viktige oppgaver i livet, og vi møter dem hver eneste dag. Hvordan i all verden kunne eg tenke tanken på at eg kanskje hadde utrettet det eg skulle??? Det er jo enda mange ting som både er uopplevd og ugjort. Min livsoppgave varer livet ut tenker eg.... nå...

side 4;
Hvordan velge bort noe man liker?
Hvorfor velge bort noe som gjør deg glad og tilfreds?
Ville tilfredsheten være større om jeg ble ener i et felt fordi
jeg valgte bort alt det andre jeg likte å gjøre?
Eller ville savnet etter de bortvalgte aktivitetene gjøre det
- at jeg aldri blir heilt fornøyd?

side 5;
Kommer jeg noensinne til å bli á jour med forefallende arbeid?

- ingen kommentar, hehe

side 6;
I natt drømte jeg at jeg ble millionær med tallene ............ Så viste det seg i drømmen at jeg hadde glømt å levere kupongen den uka..

side 7;
I dag leverte jeg kupongen (uregistrert), men har ikke sjekka tallene.....

- tror ikke eg gjorde det seinere heller...

side 8;
Det er slitsomt med
paranoide venner.
- Man kan aldri gi dem et
råd som dem blir fullstendig
fornøyd med.

side 19;
I natt kan eg legge meg
aleina i den store
tomme senga
- så stilt i huset

Men i natt så er eg
ikkje trist
for eg veit at på
en anna kant av landet
ligg dåkker no og søv
så godt

I mårra drar vi fra
hver vår kant
og møtes
på en flyplass
i glede så stor
- og ubeskrivelig

I mårra natt så
e vi samla igjen
mine elskede unga!!!