Hvorfor er det slik at vi setter oss mål/forsetter akkurat den 31.12? Har vi håp eller drømmer om at livet hele tiden skal bli bedre enn det som har vært? Tror vi at vi blir lykkeligere ved å slutte å røyke og slanke oss? Blir livet bedre? Vel, fra et helseperspektiv burde vel svaret være opplagt. .. Men får vi det livet vi ønsker oss da? Blir alt så mye bedre? Jeg tror at svaret kommer litt an på personen som setter seg slike mål.. Hvis det er et inderlig ønske om en forandring – så vil forandringen gjøre godt. Men for et menneske som er redd for en dramatisk forandring, så kan kanskje dette føre til identitetskrise. Krise for man tror at dette går til helvete…
Jeg tenker lite på det som kommer. Noen ganger kan eg drømme meg bort til andre kanter av verden eller andre kanter av landet, men erfaring har lært meg at tiden kommer når den kommer.. Livet har vært en reise hvor det hele tiden dukker opp mennesker og hendelser som fører til at jeg må ta mine valg.. Det kan ikke samles opp til nyttårsaften for å se og planlegge hva som vil være mest fornuftig for det nye året. Utfordringer må taes der og da. Jeg laga meg noen forsetter i september og ikke i desember. Det tror jeg var lurt, for jeg kjente at noe måtte endres (ommøblere tankene litt, forkaste, arkivere, prioritere og realitetsorientere)- og jeg ser at jeg har ennå ikke klart å følge dem fullt og helt – bare stykkevis og delt.. Men jeg stresser ikke med det, de trenger tid – modnes. En annen ting er at jeg også føler meg komfortabel med tanken på at livet må taes på strak arm – det kommer til å dukke opp både hindringer og problemer – men jeg veit at jeg klarer å møte det som kommer. Livet mitt har aldri vært rosenrødt – og det er deilig å vite at det vil det heller aldri komme til å bli :o) For det er fryktelig naivt å tro at livet er slikt – og hvis noen påstår at de lever et rosenrødt liv vil eg påstå at de lever på en løgn, eller hvis det er det store målet! I korte perioder kan alt kjennes bra, og da får man bare nyte hærligheta så lenge det varer, livet er til for å leves, for å deles med de du er glad i – og ta de utfordringene som kommer på strak arm – er det ikke det som gir oss erfaring og gjør oss til de menneskene vi er?
Dette gjør at vi også endrer oss som mennesker – hele tida… Vi har en ”kjerne” den vi egentlig er, våre følelser, empati etc. Men vi blir nok endret mye som mennesker etter hvilken livssituasjon vi er i, oppdragelse, erfaringer osv. Her kan eg bare se på meg sjøl – er eg en sippete person? Hehe, neppe.. men i perioder er eg kanskje så sliten og påvirket av det som skjer i livet mitt eller nære venners liv at eg både kan være sippete og følelsesmessig svak. Men eg veit at det er trygt og rett å gråte når det kjennes slik. Det er også godt! ”rense systemet”… Men svak? Pusete? Hehe – ja litt, fordi livet har gjort meg slik – men samtidig sterk som en løvinne fordi eg er trygg på at slik kan det også være noen ganger :o)
Eg går inn i det nye året med null forventninger om at det ene eller det andre skal skje. Noe veit eg kommer til å skje, og eg kan både grue og glede meg til det som skal skje – men det har lite for seg…
Finnes det dårlige erfaringer? Tror ikke det! Noen sier at de har så dårlige erfaringer med både det ene og det andre – og de bestemmer sin fremtid utifra sine ”dårlige erfaringer”. Dette kan få fatale konsekvenser – man kan nemlig glømme å leve! Livet består av erfaringer! Men en erfaring er ikke universell. Hvis for eksempel en kvinne har levd i et ekteskap eller med en mann som har vært heilt jævlig, så er det ofte at denne kvinnen enten hopper rett inn i et nytt lignende forhold eller sier at hun ikke skal binde seg til noen mann – for ”de” er noen jævla idioter. Hehe – dette har eg hørt noen ganger (selvfølgelig også fra menn med lignende erfaringer med det motsatte kjønn)
Det burde kanskje si seg selv at å hoppe inn i noe nytt og lignende som tidligere har gitt et ulykkelig liv er lite klokt – man burde ha lært av erfaring at NOE må endres. Kanskje gå litt inn i seg selv og finne utav ting? Ikke rope ut i skogen etter svar eller gode råd fra venninner og andre. De beste råd man kan få er de man sjøl finner ut av. Svarene på det gode liv tror eg at vi alle har inni oss – og at det er viktig å ikke tro at det gode liv er et liv som dans på roser. Noen dager vil føles slik – andre dager ikke – og vi trenger ikke være sterkere enn andre så lenge vi er sterk nok til å godta oss selv slik vi er – slik vi føler oss mest komfortabel med å være…
Vel, det blir ingen nyttårsforsett på meg i år – jeg hadde et septemberforsett, og det jobber eg ennå med ;o)
GODT NYTTÅR!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar